Ny rekord!



Jeg fikk ny rekord i går etter jobb, haha er det mulig å ta 25.000 skritt liksom? Har sammenlignet med ei på jobb når hun har tidligvakt, å jeg tar dobbelt så mange skritt som henne! Jeg er kort i beina men liksom hallo? Hva er det som skjer? Det skal ikke være mulig, men nå er jeg en vimlekopp å jeg har ikke komt meg inn i rutinene helt enda så da blir det litt mer frem og tilbake enn di andre! Nå i desse siste dagene har jeg nyt solen mest mulig nåe jeg har hatt fri, det er opp til 18 grader og solen skinner! Det er helt fantastisk! Sommer i Norge er det nok ikke mye som kan slå, hadde det bare vært billigere å bu i Norge så hadde det vært tipp topp. Vist vi får en slik sommer så blir nok vi bare hjemme og nyter det! Jeg er en person som elsker og reise og vil reise mest mulig, men det kan no være greit og spare litt også, så vi får se hvordan det blir! Først og fremst må vi ta for oss 17 Mai, jeg har invitert venner til å komme på 17-mai frukost så det blir koserlig, får bare håpe at været holder seg slik at vi kan sitte ute for ellers går det ikke! Vi har testet ut grillen og utemøblene og det er noe av det beste vi har kjøpt, utemøblene er kjempe gode å sitte i, spesielt å ligge i! Nå slipper jeg å ligge på altanen og uroe meg for alt som kan komme krypende og flygende, nå er det bare det flygende! Hahaha, Off det er så mange dyr at jeg nesten ikke tør å lukke igjen øynene, her er katt, måser, skjor, av og til hunder, fremmede folk som går forbi, di som ikke bur her, noe jeg ikke forstår hvorfor? Men får håpe det blir mindre av nå da! Men ja utemøblene er kjempe gode å jeg vil anbefale å kjøpe dem! Kjøpt på Coop Bygg, ikke serlig dyre heller, 9000kr så er fornøyd med det! Bare så det er sagt så er her ikke mye å velge i akkurat, å jeg orker ikke å reise langt bare for å finne noe rimerligere. Hva skal du 17 Mai? Uten om frukosten har vi ikke bestemt oss for hva vi skal, kanskje vi inviterer familie på grilling senere? Hvem vet, er litt lei å har ikke så lyst å gå og vandre rundt i sentrum, da det er så mye folk og så mye styr. Kan ikke huske at 17 Mai var så travelt, men når jeg voks opp budde jeg på en liten øy så det var liksom bare 2 plasser man kunne være og alt var ganske lokalt. Vi får se. God helg til dere da! Jeg skal nyte resten av fridagen min før jeg skal på jobb imorgen, og etter kveldsvakten skal jeg hjem og fikse meg før vi får besøk! Da blir det vin og kjeks, yum! Søndag skal jeg sta å feire faddergutten min som ble 2 år idag! Å jeg gleder meg sann, jeg er den tanten som aldri får nok kos og kyss så jeg klemmer i hel den stakkars gutten! Han må bare vende seg til at jeg kommer til å være den tanten uansett hvor gammel jeg eller han er! Jeg elsker den lille krabaten, han er så herrlig, og siden han er min søster sin så er jo han nesten min også, eller? Jeg tenker i hvertfall det, at han er min å det vil han alltid være!

Utemøbler



Super Happy, se så fin! Her skal vi kose oss!

Sommer



Dagen min startet klokken 10 i dag tidlig, fordi jeg skulle hente pappa ned i vik. Så bestemte jeg meg for at jeg skulle starte dagen med havregrynsgrøt å så ble det litt gulrot ved siden av, kjempe god frukost! Å så heldige med være som vi er nå så må det nytes. Klokken ble fort 11.15 så da måtte jeg hive meg inn i bilen og kjøre, jeg kom heldigvis frem tidsnok, pappa var ned i vik fordi han tok opp båten for å ta en grundig vask på den, så han har mer en nok arbeid der og gjøre. Han er hjemme til over helgen og så kommer han ikke hjem før etter Mai, så det blir en lang tur, han jobber i Polen og har jobbet der noen år. Vi grillet i dag også. Vi har montert utemøbler, å jeg er så glad for det! Nå kan fine været bare bli! Jeg legger meg nå 20.12 for jeg er helt utslitt å jeg skal opp på jobb 05:30 i morgen, så det ble en brå slutt på dette innlegget, beklager! ,

Skattejakten.LIVE

Er det noen av dere som føller Skattejakten.LIVE på face? Jeg må si at det er nesten rein terapi nå som di har forlatt Ålesund og er på vei mot Molde, sola skinner på det blå havet og du ser hvor rolig og behagerlig di har det på havet, jeg er missunlig, jeg har selv lyst til dette! Spørs om det blir fint vær i morgen så må jeg få med meg pappa på sjøen, vi får se. Men om du ikke har sett på di jentene enda så se på di!
I dag er det Amcar i Fosnavågen, så det spørs om vi må ta oss en tur ut over dit og se, jeg er ikke så bil inntresert i grunnen, men vennene mine skal dit, sola skinner og det hadde sikkert vært kjekt selv om du bare går rundt og ser på biler, er du opptatt av biler? Ta deg en tur om du er eller bur i nærområdet, det blir mange gamle biler og se på.
Det frister egentlig mer for meg å ligge hjemme på altanen og nyte solen, idag kan jeg sitte ute i shorts og singlet klokken 11 på morgenen, og det er ikke gale! Det er jo reine sommeren, og jeg elsker sommer, det er den beste årstiden og for min del kunne jeg ha hatt sommer hele året. Jeg hadde en drøm om å bu i syden noen år, der hvor jeg kunne gå i lette klær mesteparten av tiden, oppleve en annen kultur og prøve ut hvor mange mennesker som er der utenom sommerferien, og hvordan di har det når det ikke er høy sesong. Jeg synest det er kjempe spennende, for det blir jo som et annet liv, og så blir det mer inspirerende å lære seg et annet språk når man har bruk for det! Vi vet ikke hvordan det blir for oss i år med tanke på ferie, jeg er jo ringevikar så tenkte jeg kunne prøve å jobbe mest mulig, å ta en sen feire.
Ikke bare blir det billigere, men det hadde vært kjekt å reise litt senere på året så kanskje dette "ferie rushet" er over, vi får se. Vi skal i vertfall bygge ny altan for den vi har bare sprukket opp og blitt ødelagt, og det er så irriterende med tanke på at i fjor så sto vi flere timer å fjernet beisen og hadde på ny! Å siden jeg vil utvide altanen så blir det like så en ny altan over hele! Vi har ikke helt bestemt oss om vi skal kjøpe paviljong eller om vi skal bytte en liten "vinter" hage, det hadde vært kjekt å hatt en plass hvor vi kunne sitte om det regnet, jeg har mest lyst på vinterhagen for da kan vi sitte ute om vinteren også, og så har møblene en plass og stå når dette høst været kommer, det er jo nesten slik at når det er høst så kommer stormen, for det blåser slik opp at du kan ikke la ting stå fremme, og vertfall ikke uten at det er knytt eller festet fast til noe! Men vi får se, i år blir det vertfall litt bygging og jeg gleder meg, synest det er gøy jeg! Jeg kunne ha gjort det alene, men siden jeg har 0 kunnskap om hvordan en altan burde bli bygd så tør jeg ikke, men snart blir det!

nå skal jeg sole meg litt, så får vi se hva det blir til senere!

Bakedag



Jeg bestemte mej i går at idag skulle jeg prøve og bake, og det gjor jeg sannerlig også! Jeg måtte flire litt når jeg såg denne deigen, det ser ut som en kjempe donuts!! Deigen datt fint og lett ut av bollen så den var lett å bake mad! Så denne kommer jeg til å bake mer med! Oppskriften holder til 16 rundstykker. 1 pk. tørrgjær 6,5 dl melk 125 g smør 1 egg 1 ts salt 1 ss sukker 1 kg hvetemel 1 egg til pensling. Havregryn (etter ønske) Solsikkekjerner (etter ønske) Smelt smør og la det avkjøles på benken. Lunk melken til den holder ca. 40 grader (litt mer enn fingervarmt). Bland mel, tørrgjær, sukker og salt sammen i en bolle og tilsett den lunkede melken. Elt deigen med kjøkkenmaskin. Undeveis i eltingen tilsettes smør og 1 egg. La deigen heve til dobbel størrelse. Slå deigen sammen, ta den ut på et melet bakebord og rull i to pølser. Hver pølse deles i 8 emner og rulles til rundstykker. Sett de på bakepapir, alle på samme brett, og etterhev i 15 minutter. Pensle med egg Stekes ved 200 grader på nest nederste rille i ca. 20 minutter. Bollene ble kjempe sukse, håper dere likte dem! Kanskje det blir mer baking på meg nå som jeg har en bake maskin!? Vi har invitert venner på besøk til grilling senere idag fordi det var meldt sol og varme, men er det noe sol og varme ute da? Nei så nå aner jeg ikke hva vi skal gjøre, vi kan selvfølgelig kle oss godt, men siden vi ikke har fått spisegruppen vår enda er det ikke like koselig å sitte ned på plattingen når det ikke er godt vær. Vi prøver og tenke ut noe for vi vil ikke avlyse da vi gler oss! Hvordan er været hjemme hos dere? Er det bra? Er det varmt? Er der snø? Den 8 mai får vi spisegruppen vår og jeg gler meg så utrolig mye for dette er noe jeg har hatt lyst på i flere år og det blir så mye lettere og kose seg ute da! Har tenkt litt på paviljong men vi vet ikke helt enda, eller kanskje vi bygger oss et utebygg slik at vi i vertfall har tak om det skulle regne, å så er det kjekt å ha en plass og plassere ute møblene våres da vi ikke har plass i uteboden! Den er så liten og stappet fra før så vi får se! God søndag til dere og nyt fridagene godt med noe eller noen som gjør deg glad, det skal i vertfall jeg!

05:30



Tenkte jeg kunne dele med dere hvordan en arbeidsdag for meg kunne se ut! Her er vi klokken 05:30, veldig lite søvn i natt! Slet veldig med å sove, det er ikke noe nytt men det er like tungt hver gang. Får heller prøve å sove litt når jeg er ferdig! Dette bilde er tatt fra min polar m200 klokke, det er en app inne på mobilen som du kan koble klokken opp mot så har du kontroll på hvor mye du har sovet, skritt, aktivitet osv, jeg liker den kjempe godt! På en vanlig arbeidsdag uten aktivitet har jeg en "rekord" på 26.000 (å noe) skritt, tenkte å se om jeg klarte å slå den idag! Skal bli godt å komme hjem senere for vi kjøpte oss en grill i går, vi har sett på grill i 3 år men enderlig kjøpte vi oss en, å det trengte vi! Hadde egentlig lyst å grille i går men ble så sent før vi fikk den hjem og til den var ferdig montert så blir spennende å prøve den idag! Håper bare været er like fint idag som i går! Men nå må jeg nesten gjøre mej klar for arbeid! Ha en fin lørdags morgen da dere!

Dagen i dag



Slenge med dagens outfit, du ser kanskje ikkje so mykje! Jakken er kjøpt fra Moods, skjerf fra New Yorker, bukse fra en butikk i Ålesund å skoene fra Skoringen

Dagen i dag

Hallo alle dere fine der ute! Ble en utrolig sen frukost på meg idag, akkurat nå sitter jeg på KaffeBaren og spisen en ProPud Proteinpudding mens jeg venter på at mi gode venninne Thea og hennes lille sjarmør Bendik skal komme! Vi skal kose oss på kafe idag, jeg har ikke bestilt noe enda fordi jeg venter på henne. I mens tenkte jeg at jeg kunne skrive litt til dere. Dagen i går var rett og slett helt grusom, jeg hadde det ikke bra i det hele tatt og var utslitt, jeg hadde ikke mer energi så det ble et ganske depresivt innlegg la jeg merke til. Men idag har jeg en god dag, jeg sov helt til klokken 12, sto opp, gjekk i dysjen og kom hit! her var utrolig mange folk til å være en fredag, det er sikkert fordi det er flere som tenkte som meg. Solen skinner, det er snart helg, for di fleste og det er noe å sitte på kafe og bare lytte til alle menneskene som er her, det er en utrolig god følelse og det er sosialt men samtidig ikke et sted der mennesker forventer at du skal snakke med di eller hilse på dem! Så dette var noe jeg trengte idag kjenner jeg, den beste lyden er når di setter i gang kaffemaskinen og det kommer den nydelige duften av kaffe, jeg elsker dobbel kaffe mocca, så det må nok bli den i dag!
Jeg skal bare nyte dagen idag, slappe helt av, men vi får se hvor lenge det blir! Jeg må snart tenke på middag og det er jeg ikke klar for, det er jo ikke så lenge til klokken er 4, men vi får se, hadde tenkt å ha koteletter så det tar jo en stund, men men ikke mer om det nå! Har du planer for dagen? Hva skal du gjøre i helgen?
Jeg skal på jobb fra 7 til 15 imorgen så jeg regner med jeg er utslitt etter en så tidlig morgen da, hadde egentlig lyst en tur til Ålesund for å hilse på Kristin som enderlig er kommet frem til Ålesund, di kom i går og skal vist bli der noen dager og det er bare helt supert! Men jeg vet ikke om vi blir å reise inn over eller ikke på dagen for vi rekker ikke akkurat så mye når jeg er ferdig så sent. Litt kjekt å kunne være på moa også når vi først er der men det stenger vell klokken 6, så blir litt knapt, vi får se!
Jeg tror at ut i fra det Kristin sa til meg så kom di til å reise inn til Devolfabrikken idag eller imorgen, så for dere som er i nærheten og vil hilse ta dere turen!

Er det noen av dere som leser her som er mamma? eller skal/vil bli mamma? hvor gammel var du da du fikk ditt første barn? Eller har du sett ei vis tid at innen for der så skal du ha eller prøve å få barn? Dette er noe jeg har snakket med ei på jobb om, at jeg tenkte å vente til jeg fikk fast jobb slik at vi kunne få den beste permisjonen for meg og barnet, men hun sa " det er ikke noe du burde tenke på, det kan gå flere år før du får barn, å det er ikke sikkert at du får barn " Så etter dette kan jeg vell si at jeg har fått en litt stressa tanke på dette. Men så sier en annen kollega at " det er lurt å vente til man har fast jobb " Så jeg blir liksom litt dratt begge veier når det gjeld dette for det er så super vanskelig å vite hva jeg skal gjøre og om det er noe vi burde vente med. Jeg og samboeren min har diskutert dette litt frem og tilbake, vi vet at vist vi hadde blitt gravide hadde vi blitt kjempe glade og er i grunnen klare for det. Men så er det dette med fast jobb, jeg har lett og lett etter fast jobb og det finner jeg ikke, jeg er så heldig at akkurat nå så er jeg ringevikar hos Eurospar og jeg trivest godt, men er dette nok?. Jeg har tenkt litt på dette da, men føler jeg i vertfall må ha jobbet der en stund før jeg blir gravid, for hvor dumt er det ikke å jobbet der i snart 3 måneder som ringevikar og komme bare
" jeg er gravid" jeg vet jo at det ikke er lov å sparke noen fordi di er gravide men jeg synest det blir litt dumt jeg. Hva synest du?
Jeg elsker barn, di er så herrlige å unike, å jeg vet at jeg vil elske mitt barn av hele mitt hjerte, jeg skal gi det så mye kjærlighet og vise så mye følelser for det at barnet mitt vet at jeg elsker det! Men så er det det da, er det nok?. I dagens samfunn er dessverre ikke kjærlighet nok, man må ha penger og økonomi, samboeren min Øyvind har fast jobb som elektriker og trivest godt der, men man vet liksom aldri om det kommer noen permeteringer eller oppsigelser, men skal man liksom gå i frykt for det hver dag?. Jeg har i vertfall ikke mer plass til å tenke på slikt, for tenk om det hadde skjedd?. Hva skulle vi gjort da, vi har egen leilighet, bil, strøm, mat osv det er så dyrt å bu for seg selv. Det er jo ganske mye nedgang i arbeidstiden nå, å særlig på et så lite sted som dette, vi har snakket litt om at det hadde vært gøy å flyttet til en stor by, jeg er helt for dette! trenger ikke være så langt vekk, Ålesund er da nok? da er vi nært familie og venner samtidig som vi kommer oss litt bort. Men vi får se ikke noe er planlagt for å si det sann, men jeg datt vist litt vekk fra det jeg spurte dere om jeg! Jeg er 23 år og tiden går farlig fort mot 24, min samboer blir 25 i år så det er kanskje på tide?. Det jeg lurte på er hva synest du? Jeg trenger et nytt syn på dette, noen fra utsiden, eller innsiden kommer ann på hvem som leser dette da. Hva ville du gjort om du satt i min posisjon? Jeg vet ikke en gang om det kan hjelpe meg i den situasjonen jeg er i, om et barn er noe skal burde tenke på nå som jeg er syk? Det finnes fødselsdepresjon og vist jeg skulle få dette i tillegg da vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Dette er noe jeg tenkte jeg skulle spørre psykologen min neste uke. Så vi får se.

Hvordan er været hjemme hos deg? Hva skal du i helgen?

Håpløst..

Jeg er helt håpløs når det gjelder å skrive her inne, og dette fordi jeg ikke er på et godt sted akkurat nå. Som noen av dere kanskje har lest her på bloggen min så kjemper jeg hver dag med å komme meg ut av en dyp depresjon og jeg har egentlig startet denne bloggen for det hjalp meg å få ut det jeg tenkte og følte. Men nå vet jeg ikke lenger hva jeg føler eller tenker, jeg er så dårlig, jeg føler meg å uvel, jeg rett å slett hater det jeg ser i speilet hver eneste dag, jeg blir bare større og større for hver time. Slik føler jeg det i vertfall.
Jeg klarer ikke å fokusere på noe godt lenger. Jeg spiser meg sykt mett, slik jeg rett og slett er kvalm, jeg har kastet opp maten min før og jeg kjenner trangen igjen, og dette er IKKE noe jeg ønsker å ha, jeg vet det ikke er bra for meg, det er rett og slett farlig men jeg takler ikke hvordan min kropp er nå!
Jeg har hatt den same vekten i ca 6 år nå før jeg ble syk, jeg har spist noen lunde riktig, trent og vært mye aktiv, men nå som kroppen min har det så vondt som jeg har det når jeg trener har jeg ikke ork, kroppen fungerer ikke lenger. Jeg ELSKET å løpe på tredemøllen med musikk på ørene og bare hate hele verden inne i hode mitt, bare høre på en sikkerlig break-up sang og slå til på en boksesekk eller løfte tunge vekter! Jeg elsket å trene, jeg elsket musikk å jeg elsket kroppen min. Jeg kjenner jeg sitter å holder tilbake noen tårer og klumper i magen bare ved å skrive dette, jeg er så utilpass akkurat nå. Å dere kan ikke en gang se meg, så hvordan skal jeg da klare å vise meg for andre mennesker? Jeg går med store klær mesteparten av tiden, jeg bruker ikke trange klær, ola bukse er bare å glemme, jeg elsket skjørt men kjenner at nå har jeg ikke lyst å bruke det. Jeg har det ikke godt akkurat nå å jeg kjenner at etter 2 dager på jobb skal det bli godt å ligge hjemme, under dyna mi, i senga så lenge jeg orker. Og det er ganske trist, vi skal få super fint vær å det skal bli varmere, jeg burde ta på meg joggesko, sette headsette i ørene, gå meg en tur i solskinnet, høre fuglene kvitre, kjenne på gresset, lukte på blomstrene, kjenne vinden i ansiktet. Men nei, jeg vil ikke, jeg orker ikke, jeg KLARER ikke, jeg kjenner følelsen inne i meg, den lille klumpen bare bli større og større og jeg føler jeg kan høre den bare " Du er ikke god nok, hvem tror du at du er? HA har du sett deg selv i speilet? " Har du hørt OnklP & De Fjerne Slektningene - Styggen på ryggen ? Slik har jeg det nå.
Jeg vil helst bare ha en boksesekk å bokse alt jeg har mens jeg skriker så høyt jeg bare kan og tårene triller. Jeg står helt fast, jeg kjenner meg ikke igjen.
Etter at jeg har vært hos psykologen noen ganger har jeg åpnet sårene igjen og jeg har begynt å reflektere over hvordan jeg har hatt det og hvordan jeg har det! Jeg har liksom bare lagt det på hylla, jeg har ikke åpnet boken og sett på hvordan sidene i livet mitt ser ut. Men nå, nå føler jeg at alt kommer, og jeg sliter mer enn jeg vet!
Jeg har vært på utredning der jeg har svart på noen spørsmål med hvordan jeg har det og føler det på skala fra 1-5 og jeg skårte veldig høgt. Det jeg selv ikke viste var at jeg har spiseforstyrrelser, og dette knakk meg innvendig, jeg tenkte bare " HVOR har det blitt av meg? HVOR er du!? " For jeg er ikke slik, jeg er ikke meg selv. Og Jeg er redd for at jeg aldri kommer til å bli det igjen, jeg er redd, livredd for at jeg har mistet meg selv. Dette er veldig personlig, men jeg føler det er så mye enklere å dele følelsene mine her, få ned hver eneste detalj og sitte med tårer i øynene alene, hvor ingen ser skammen i øynene mine, for jeg har alltid vært følsom, men jeg har aldri likt og gråte fordi jeg er svak. Jeg gråter i begravelser, bryllup, kanskje bursdager og spesielle anledninger, men jeg gråter ikke når jeg er på mitt værste, jeg skal liksom være den sterke, den som støtter alle, tar i mot alle problem og vil gjerne løse dem. Men akkurat nå kan jeg ikke det, og det er så sårt, for jeg har vært den som du kan støtte deg til, folk jeg ikke kjenner har åpnet seg lett opp til meg og fortalt hvordan di har det å jeg har alltid hatt noe å si eller gitt en klem, nå senger jeg det på en måte bare ute, jeg får det ikke med meg. Helt ærlig vet jeg ikke hvor jeg er i teksten lenger, hva jeg har skreve og hva som er "sakt".
Men ikke nok at jeg er syk skal jeg få flere komplikasjoner som gjør det enda mer vanskelig å komme seg? Vell det er ikke alt!

Dette er noe jeg ikke vet om noen vet, å for å si det sann, jeg vet enda ikke om jeg vil dele det, for dette er en episode i livet mitt jeg ikke hadde det bra, jeg vurderte å avslutte livet mitt, fordi jeg var rett og slett så knust. Arrene mine på utsiden har grodd, di visest ikke lenger, vell vist du ser godt etter kan du se noen lyse striper i huden min, og det er bare noe av det lille som var der. Husker du den tiden det var så populært å bruke svette band på hendene? Er ikke sikkert du vet noe om det, men her var det i vertfall kjempe kult, jeg husker søsteren min hadde ørten slike, det dekte helt fra handen til albuen på meg, og jeg selv hadde noen få. Jeg kledde meg ganske guttete en periode, jeg har aldri hatt noen stil eller vist hvordan jeg vil kle meg så jeg har liksom bare gått i det jeg har hatt lyst til og følt for, kanskje jeg deler en av mine *glans* dager med dere? Hvem vet, jeg er jo så personlig her at hvorfor ikke?
Vell det som dette egentlig skulle handle om var fra den perioden mellom 7 ende og 8 ende følte jeg at livet mitt endret seg drastisk og at det alltid var noe drama i jente gjengen, vi kranglet hele tiden og var ofte uenige, det er kanskje enda slik, jeg vet ikke hvorfor men jente gjengen min har en slags "magnet" til drama, det blir liksom noe hele tiden. Og på den tiden der du skulle gå i fra alle du hadde gått i klasse med i 7 år, starte på en ny skole, jeg måtte ta buss, det kom nye som jeg skulle gå i klasse med og den ene jeg virkelig trengte kunne ikke gå med meg, hun hadde flyttet med moren sin, det var nå en stund før det, men det var liksom drømmen å gå i klasse med henne! Å den skolen var ENORM! Så mange mange mennesker, og mye nytt og lære seg, jeg har slitt med dysleksi og dyskalkuli så det å skulle ta inn alt dette når jeg nesten ikke forsto vanlig matte ble overveldede.

Den første skule dagen husker jeg så godt, jeg hadde en grusom brun stoff bukse med mintgrønn blomster på, og en mintgrønn hettegenser med brune blomster på, nye brune sko og midtskill. Vi i 8 ende skulle samle oss utenfor og ble delt opp i "grupper" fra 8, 9 og 10 ende, så ble navnene ropt opp en etter en. Det var sol, blå himmel, gresset var grønt og alt var spennende. Til slutt sto bare vi igjen, og jeg såg opp på klasserommet til høgre i 3 etasje, der såg jeg han, han hadde blondt bustete hår og satt og smilte, jeg ble helt paff, sommerfuglene blomstret opp og jeg kunne ikke gjøre noe annet og se på han fra avstand og smile, han såg ikke på meg, SELVFØLGERLIG! For han viste nå ikke hvem jeg var, og vi hadde bare møttest en gang! Men det kan jeg fortelle mer om senere.
Jeg fikk meg raskt nye venner, og traff igjen di jeg ble kjent med på Dombås i 6-klasse, vi ble en gjeng som møttest i alle friminuttene og koste oss. Men hver gang HAN kom ned trappen kunne jeg ikke annet enn å rødme, og smile, jeg viste det han var den rette!
Det viste seg at det var flere som synest, og det var blant annet 3 av venninnene mine, og jeg har liksom alltid hatt "THE girl CODE in my mind" så når di likte han kunne jeg ikke like han, så jeg "la" følelsene mine bort. Så kom danseskolen hit og jeg meldte meg opp, jeg hadde så vidt startet og snakke med han, og jeg er litt usikker på om jeg spurte han eller ikke, men jeg ville ha han med meg, for her kunne vi bare være oss to, og danse, bli bedre kjent. Men fikk aldri svar, jeg møtte opp alene og møtte heldigvis på ei jeg kjente, så vi ble partnere!. Og der kom ei venninne skrikende av glede inn, "GJETT HVEM! Jeg har fått med meg på dans? " Og lite skulle jeg vite at hjerte mitt kunne knuses slik, han kom inn døren, beskjeden og nydelig. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å se på dem danse, så når jeg kom hjem. Lette jeg frem et barberblad og satte meg på badet med en låst dør. Jeg sier IKKE at det var verken hans eller hennes skyld i dette, dette var bare min skyld og min svakhet, MEN jeg følte jeg ikke hadde noen annen utvei, jeg måtte få ut smertene, og når jeg ikke kunne fortelle noen om hvordan jeg følte eller hadde det. Følte jeg at det å kutte seg hjalp, og det gjort det, jeg sto lenge og såg på hvordan blodet rant ned i vasken, hvordan tårene mine blandet seg med blodet og forsvant, jeg følte meg bedre. Så plastret jeg såret og hadde på meg svette band. Neste dag på skolen snakket jeg nesten ikke, jeg gjemte meg i grunnen, holdt meg i bakgrunnen, ville ikke møte noen av di, eller snakke om det. Så fra tirsdag til torsdag var det danseskole igjen, og det samme skjedde. Jeg danset, og danset til og med læreren for jeg hadde vist store potensialer sa han, jeg kunne bli sikkerlig god. Så kom jeg hjem, og kuttet den andre hånden min, hjemme brukte jeg store klær for å hjemme sårene. For jeg viste dette ikke var rett, men det var godt, jeg hadde det godt da, jeg husker ikke hvor lenge jeg holdt på, dette er sikkert fordi jeg skammer meg slik over det at jeg har fortrengt dette, men jeg husker dagen jeg sluttet. Jeg satt der med barberbladet og lurte på "hva om? hva skjer?"" om jeg bare kuttet loddrett? Hvordan vil jeg føle det da? Vil jeg få den adrenalin følelsen? kanskje den er enda bedre enn vanlig? Så husker jeg mamma ropte "A***** er på telefonen, vil du snakke med henne?" Jeg slapp barberbladet og sa jeg "kommer" Jeg pakket barberbladet inn i papir og kastet det i boss, jeg vasket vasken og plastret sårene mine og tørket tårene. Jeg stoppet helt plutselig. Jeg har enda ikke gjort noe lignende siden den gang, men jeg tenker enda på "hva om?" for hva om mamma ikke hadde kommet der? hva om jeg ikke hadde fått telefon? Hadde jeg vært her idag da? Hadde jeg opplevd alt det gode jeg har opplevd?
Jeg vet ikke akkurat nå om det er en god ting eller en dårlig ting, jeg vet at di rundt meg er glad for det da.
Da vet dere den stygge sannheten om sårene du ikke ser, da vet du at det kanskje finnes flere som deg? At du kanskje ikke er alene? Jeg vet det hjelper meg når jeg får høre om andre som har opplevd det samme, som har kommet seg igjennom det, og kanskje skammer seg eller bærer det med stolthet? For det betyr at jeg ikke er alene. Og det er det jeg trenger nå, å føle meg som en person igjen. Men har jeg det slik? Nei, det er ikke noe å legge lokket på, jeg har det ikke bra, og jeg vet ikke hvor lang tid jeg vil ha det slik.

TBM

Jeg tenkte at jeg skulle gå meg en tur å ta bilde med kameraet mitt, bare det å ta på meg tur skoene, sette musikk øreproppene i ørene med musikk listen min jeg bruker når jeg trenger litt alene tid, å ta bilder er blant den beste terapien jeg kan finne. Der hvor jeg ikke trenger snakke med noen, jeg kan fokusere på meg og mitt. Det hadde vert enda bedre om jeg kunne ta båten ut på en øy, men den ligger ikke ute akkurat nå, men bare det å få oppleve nye nytt å se nye ting jeg ikke har sett før eller på lenge. Men da får jeg ta det nest beste, men det som er at jeg ikke får lastet opp alle bildene, jeg synest det er ganske deilig å kunne bare legge ut en masse bilder på rekke og på rad, jeg synest det er i vertfall veldig kjekt å lese blogger som har det slik. Bilder sier gjerne mer enn 1000 ord, å er mer åpent for forskjellige tanker. Så vist jeg er litt tom for ord liker jeg å se igjennom biler, og søker etter det på nett.

Særlig nå til sommeren når alle desse herlige bilene kommer opp med mange nye klær, enten med friske farger, tøff skrift, å forskjellige former. Jeg liker så godt den funksjonen der du ser mange enheter på et bilde, der du kan få frem en hel stil, et helt antrekk eller design med bare et bilde. Jeg skulle ønske jeg kunne å redigere slik og lage slik, kanskje jeg skal gå på et redigerings kurs? Det hadde vært litt gøy da, å liksom få teken på noe eller få til din egen stil på bildene, di blir så mye mer personlig når du lager di selv!.
Jeg skal i vertfall få opp bilder på veggen snart, det er så trist uten, holder på å lage en ferie bok med alle feriene jeg og Øyvind har hatt sammen. DET tar tid det, passe på at jeg plukker med alle di gode minnene, di beste bildene som har best forklaring på situasjonen og di vakreste stedene. Det er mye man har opplevd på 7 og et halvt år, det er mye forskjellig! Å enda mer skal det bli, vi har enda ikke bestemt oss for ferien i år, men det kommer veldig an på om vi får ferie samtidig eller hva, jeg har mulighet til å jobbe mest mulig i felles ferien, å det er kanskje da han må ha ferie, vi får se!

Vi skal i vertfall på Molde Jazz og Oktoberfest inne i Stryn, Molde Jazz har jeg aldri vært på før så det kan bli ekstra spennende! Vi har da invitert familien til Øyvind å bli med dit, siden det mest sannsynlig ikke blir Nord over i år, og min samboer er en ekte familie mann, han elsker å være sammen med familie, di har hatt en slags tradisjon å reise til Alta - Komagfjord hvert år, der hvor alle møtest i familie huset, men det blir nok ikke i år, da reiser nok bare sviger mor, far og bror nord over.
Oktoberfesten i Stryn har jeg vært med min familie før og et år med venner, det er kjempe kjekt, ikke akkurat danse musikk men det er no bare miljøet og opplevelsen som er det beste, nesten alle kler seg ut, vi får smake på tysk mat, siden oktoberfesten er en tysk folkefest i grunnen, men det er så verdenskjent at det er mange som feirer dette! Å det er utrolig mange som reiser helt til Stryn bare for å oppleve dette, og noen av dem er der hvert år, og har det som en tradisjon! Det er ikke verst!

Hva vi ellers skal gjøre i ferien er ikke bestemt enda, jeg vil veldig gjerne reise, helst til et sted vi ikke har vært før, jeg er glad i å oppleve nye ting, se hvordan andre lever, oppleve kultur, prøve ny mat, ha et annet klima, gjerne varmere strøk! Men i år blir det kanskje storby ferie og det kan også bli veldig kjekt, min samboer kan ikke akkurat sole seg så mye for han er så lys i huden, han har helt blondt hår og veldig lys så han blir lett solbrent og det er skummelt! Det vil vi ikke ha noe av, så det er spørs om vi reiser et sted hvor det er sol og varme men der det er mer å oppleve og se. Roma, Paris, Amsterdam, Barcelona, Praha? Vi får se, i fjor var vi i Bulgaria - Sunny Beach, for en flott by, og utrolig snille folk, jeg hadde lest meg opp å nette og mange synest det var så travelt og skummel, jeg har aldri følt meg så trygg der som noen andre steder. Faktisk kunne jeg gå alene på Sunny, det har jeg ikke turt i Oslo eller Bergen, å det vil jeg heller ikke, jeg vet ikke men det er noe med folkene som gjør en forskjell, hvordan vi oppfører oss mot andre og hva vi sier.
SÅ om du skal reise dit en gang, er det bare å glede seg! Men husk solkrem, å ta pauser i fra solen, det er utrolig varmt der nede og solen er kjempe sterk, mye sterkere enn på Gran Canaria for å si det sann. Jeg badet i havet en gang og det var fult i slike grønne greier hvor der var hav dyr som krøp og "bet" seg fast i huden så jeg ville heller valgt et hotell med badebasseng, SERLIG om det er familie som er på tur med barn! Men di har flere badeland så det er masse og velge i, ANBEFALLER å kjøre firhjuling der nede, det var helt fantastisk! Vist jeg får til å laste opp mange nok bilder kan jeg legge ut noen her, for en opplevelse!

God Morgen

God morgen til alle dere, nå sitter jeg her igjen, jeg har ikke fått postet noe og dette fordi jeg har vært så dårlig, jeg har hatt tilbakefall disse siste dagene så jeg har ikke klart å holde så mye styr på ting i grunnen.
Det hele startet når jeg kjente jeg fikk slike indre skjelvinger, jeg forstår ikke hvordan jeg skal forklare det, men det var som å nesten få støt, som gjekk rett til hjernen, jeg ble automatisk svimmel og klarte ikke å se noe som helst. Å det er så skummelt når det går ut over synet. jeg holdt på å tryne på tredemølla onsdagen fordi jeg ikke klarte å se og fokusere hvor jeg var hen, så jeg måtte bare stoppe. Etter det så har kroppen verket slik, jeg klarer ikke å trene for det svir uansett hva jeg gjør. Det beste er å gå seg en tur, så jeg har bestemt meg for at når jeg er så dårlig så går jeg meg en tur, jeg går der jeg er synlig vist jeg går alene, og kan heller ta tunge turer med mye motbakke når jeg går i lag med noen så det ikke går gale.
Torsdagen danset vi sikkert i 5 timer i strekk når vi var ute, det ble en sikkerligg god treningsøkt, å ikke nok med det, men så måtte vi gå hjem så fra klokken 12-4 så hadde jeg fullført 100% av aktiviteten min for den dagen, så det var nå greit for når jeg våknet så hadde jeg det så vondt i hele kroppen, fra knærne og ned sviktet beina meg av og til slik at jeg ikke klarte å gå nesten, så her var det bare å legge seg ned. Var ikke mye jeg fikk til den dagen.
Smertene kan variere veldig har jeg merket, men det er kjempe lenge siden jeg har hatt slike smerter som jeg har nå,
det var vell 1 måne før jeg dro til legen jeg hadde det slik, tror jeg. Så jeg må følle godt med slik at jeg ikke havner i det samme sporet som jeg gjorde.
Fredagen var jeg bare sliten og trøtt, men lørdagen når jeg skulle i bursdagsselskap da fikk jeg et anfall igjen, å jeg hadde så dårlig samvittighet så jeg prøvde å holde ut, jeg var der i fra halv 6 til 8 tiden ish om det ikke var til 9 jeg husker ikke så godt. Det startet med at hendene mine ble så svette at jeg ikke klarte å holde glasset mitt en gang, jeg byttet sitte stilling hele tiden, jeg luktet så forferdelig for jeg var jo så nervøs, vi satt så mange i same sofaen at jeg følte jeg ikke fikk puste. Jeg måtte bare røste meg og gå flere ganger for å roe meg ned, før jeg bestemte meg for å gå på badet og ringe ei venninne som sa at hun kunne hente meg om jeg ikke hadde det bra, så hun kom! Å det er jeg så takknemlig for. Men jeg har så utrulig dårlig samvittighet for bursdagsbarnet, her inviterer hun meg på selskap, å jeg klarer ikke å være der, hun forsto det å sa det var bra jeg kjente etter selv, men det er utrolig kipt å ikke kunne være der for henne!
Men jeg håper jeg kan gjøre det opp igjen!! Så etter å bli hentet endte jeg opp med to venninner ute på Dimna, der var vell vi kanskje 2 timer før vi dro bort på Hasund og var der resten av kvelden.
Øyvind kom og hentet oss alle og kjørte til vik, jeg bestemte meg for at jeg ville ha litt mat så ville jeg bare hjem,
jeg var ikke i humør eller hadde noe energi til å fare ut i kveld. Søndagen husker jeg ikke mye av, dro å kjøpte oss mikshake, spiste lam, dro på kino å kom hjem jeg var så dårlig jeg måtte ha spy bøtte med meg, jeg satt sikkert med 40 i feber gjennom kinoen å når jeg da kom hjem følte jeg at nå blir jeg syk, var så kvalm. Men det er sikkert fordi jeg har hatt så mye å gjort gjennom hele påsken, jeg har ikke hatt tid å tenke så mye på meg selv, lenge siden jeg har gått en tur bare for å gå liksom. Så idag tar jeg dagen som den kommer, jeg skal bare slappe av og nyte den siste fridagen med kjæresten.

Det nermer seg når jeg skal til Ålesund, å det blir spennende!, jeg er enda usikker på når Skattejakten.LIVE kommer til Ålesund, hvilken tid, for det er ikke akkurat så lett å få folk til å møte opp når jeg ikke vet om det er i arbeidstiden eller om det er uten om. Har du hørt om Skattejakten.LIVE på facebook? Her kan du lese litt å så bare sjekk det ut på face! Den 25 APRIL kommer di til Ålesund, haha da har jeg missforstått når jeg snakket med en i mannskapet dems, jeg var sikker på det var den 19 ende men det var det ikke! SÅ det er en søndag! Yey, det blir bra da har det ikke så mye å si når di kommer for da er det en fridag!

Cathrine Montero Moen og Kristin Gjelsvik, skattejaktens jegere, skal ut på sitt livs reise - på jakt etter Norges største skatter.
Reisen går langs hele den langstrakte kysten av Norge, fra 9. april til 2. september 2017.
Gjennom Skattejaktens live-kamera, kan du følge med 24 timer i døgnet, når jegerne utforsker kjente og ukjente bygder.
Hva mener du er Ålesunds største skatt?
Bruk kommentarfeltet på facebook eller send en mail til skatt@skattejakten.live
Arrangementet vil oppdateres med informasjon om oppmøtested og aktiviteter når vi nærmer oss.

Jeg jobber for å få folk til å møte opp, jeg har fått et lite oppdrag med dem om å dele så mye jeg orker på sosiale medier at dem kommer til Ålesund for å få opp oppmøte, å jeg har sent inn forslag til hvor dem bør besøke og spise, jeg hadde et håp om at kanskje dere var intrisert i å hjelpe til? Om dere ikke vil sende inn til dem kan dere gjerne skrive noe her! Så deler jeg det videre, for jeg ønsker nå bare å vise frem vakre Ålesund, så kanskje flere får opp øynene og kommer dit på ferie? Kristin Gjelsvik er en kjent blogger og har mange lesere hver dag, så det er mange som fyller meg på det hun legger ut på face, og det er en stor mulighet for gamlebyen.
Her er bloggen hennes : http://www.styleconnection.no/
Digger måten hun er på og stilen, den er så unik og veldig personlig!

Været her på Sunnmøre er så skiftene, i går hadde vi 15 grader i solen å du kunne sitte å sole deg i solen, i natt hadde det vist kommet snø og nå kommer solen frem inn i mellom dem reinmørke skyene, får håpe det holder seg slik da, at man kan gå en tur å at man slipper at det pøser ned. Det er jo en ny uke å nå har jeg og samboeren bestemt oss for å skjerpe oss i mat veien og ha faste treninger, jeg blir med han på trening og gjør det jeg orker den dagen, for da får han kommet seg på trening uten å ha dårlig samvitighet for at jeg ikke er med og kanskje ligger hjemme dårlig. Jeg skal ikke på jobb igjen før onsdag så jeg håper jeg blir bedre at det var bare noen dårlige dager og at jeg ikke blir syk. Jeg skal egentlig jobbe torsdag også men jeg tror jeg skal inn i Volda da så da passer det ikke, jeg har funne ut at dem dagene jeg er der inne må jeg ha fri, for jeg blir så tømt for energi, jeg orker ikke mye etterpå, jeg får utrolig dårlig konsentrasjon også, så etter timen må jeg bare kjøre ned i sentrum og vente en stund der, til jeg føler at jeg kan kjøre hjem. Sikkerheten først og fremst!

Men nå må jeg gå, jeg kjenner jeg må ha meg noe mat, har vert oppe siden 9 idag men bare ligget i sengen og slappet av. Jeg måtte finne inspirasjon til hva jeg skulle skrive så det tok vist litt lengre tid enn det jeg trodde.

Queen E

Heisann! Det var kjempe kjekt på påskequiz på KB i går kveld! Vi var nede på KB klokken 8 å quizen varte til 10 ish før det ble dansing med DJ resten av kvelden! Å du hvor vi danset! Det var kjempe gøy, det er så lenge siden jeg har danset slik! Jeg er helt støl i hele kroppen i går! Selv om jeg ikke kjenner meg klar for bursdagsfeiring på lørdag så gleder jeg meg! Nei jeg satt stor pris på alle som gjorde kvelden min helt super! Takk for at dere er mine gode venner og at dere orket å danse med meg! Her ser dere en blue lagoon, ny favoritt!

Vi sov til klokken 1 idag ettersom at vi ikke var i seng før 4 i natt! Så det var godt å sove litt frem på idag! Først hadde jeg ordnet med å bli kjørt hjem så skulle vi vist ta taxi å så fikk vi vite det kom i vertfall til å gå 1 time før han kom så da bestemte vi oss for å gå hjem! Å når man går fra vik så er det bare oppoverbakke hjem til oss så dette gjekk treigt! Å når jeg da kom hjem måtte jeg dysje for jeg var så kald, jeg hadde ikke en kjangs å sove for jeg skalv. Å det var den beste dysjen jeg noen gang har hatt! Sov bra godt for å si det sann! Vi ble invitert på middag ute på dimna! Det var koserlig, der var mormor og farmor så jeg fikk snakket mye med di! Nå skal jeg på chill kveld med en kompis og typen så nå skal vi bare kose oss! Har lagt merke til at jeg ble nemnt på Jodel å det er da bare gøy! Haha takk for at du tar deg tida til å lese bloggen, fylle meg på face å se livesendingene og ta deg tid til å legge ut noe om meg! Setter stor pris på Queen E asso! Haha synest det bare er morsomt jeg! Hadde vært gøy å vite hvem du er da, domt du ikke har noen namn der men men det er vell det jodel blir brukt til? Å skrive om andre i koder og bruke kallenavn eller ikke bruke navn i det hele bare for å få en plass å få ut det du mener og tenker? Jeg vet ikke, har aldri brukt det så det var bare morsomt å lese igjennom det når ei veninne gjorde meg Ops! Men for all del det hjelper meg sikkert med å få flere følgere så det gjør meg ikke noe! Queen E var et ganske kult kallenavn, så er fornøyd med det for å si det sann, er det fordi jeg skriver Xoxo på bloggen du kaller meg det? (Gossip girl) jaja bare kjekt!

quiz kveld!



Nå skal vi ha quizkveld med noen gode gamle venner! Det blir gøy å samlest igjen for det er ganske lenge siden! Jeg har ikke mye tid til å blogge for det er ikke akkurat sosialt for å si det sann så GOD KVELD TIL DERE! Deler bilde med dere imorgen! XOXO

Mary Kay



Dette er bare 2 av di MANGE produktene jeg bruker i fra Mary Kay, jeg har nå slitt så lenge med tørr hud, ingen hudkrem kunne gi fuktighet, MEN etter første gang jeg smurte på MK fuktighetskrem så ble huden MYE bedre, og det er så utrolig deilig, den følelsen at sminka sitter riktig og at jeg kan gå uten sminke for første gang på lenge, den følelsen er bare helt fantastisk! Jeg kommer aldri til å bytte igjen, jeg har brukt MK før og det er det jeg skal holde meg til, nå må jeg bare vente på resten som kommer snart, da blir det kure kveld! Skulle no på trening, vi dro etter kanskje 1 time eller 2, kan ikke forvente at samboeren skal hoppe opp å være klar på sekundet når jeg vekker han, så det tok sin tid. Når vi først kom dit var jeg super klar, men merket at kroppen var ikke med, det er lenge siden jeg har hatt slike smerter i kroppen, jeg følte at uansett hva jeg gjort og hvor lett jeg gjorde det gjorde det vondt. Så jeg flyttet meg bare på tredemøllen, ble ikke akkurat den treningen jeg hadde planlagt, men det er no slik av og til, man har sine begrensninger og jeg må kjenne etter hvordan kroppen har det, får heller danse litt ekstra i kveld, og gå meg en god tur imorgen. Nå er det ikke lenge til vi skal ha middag så vi står å funderer på hav vi skal ha, det evige maset " hva skal vi ha til middag idag? " eeeemh, det er søren meg ikke lett å vite hva man skal ha, kanskje vi bare skal bestille pizza med di som kommer? Eller ta noe enkelt bare oss to vi får se! Må rydde litt imens vi planlegger for når man har en så liten leilighet som vi har blir det UTROLIG fort skittent eller *overfylt* med ting som gjør at man må bare rydde litt oftere. Men det er vell kanskje slik uansett? Sitter å ser på bloggerne mens jeg blogger, får ganske mye inspirasjon av det, men nå har jeg ikke så god tid! Xoxo

Trening

God morgen til alle dere der ute! I natt har jeg sove så utrolig dårlig, drømt om mye forskjellig, jeg drømte om påskequizen vi skal på senere, det er sikkert fordi jeg er gira, vinnerinstinktet slår inn! Er ikke så viktig å vinne da men er jo bare gøy om vi skulle være så heldige! Å så drømte jeg om skole, jeg husker ikke hvilken skole eller hva utdanning det var snakk om men hjelp det var mange små barn der! Di kastet papirfly å dro før læreren sa det var greit, jeg tenkte bare off orker jeg å gå skole med disse? Så vi får se, kanskje jeg lengter etter det sosiale på skolen, kanskje jeg i senere tid bestemmer meg for å gå noe som er høyere enn det jeg er utdanna som? hvem vet, jeg er utdanna Barne og Ungdomsarbeider, og trivest godt med det, men akkurat nå så har jeg ikke mulighet eller kapasitet til å arbeide som det, å jeg vet ikke om jeg kommer til å bli det igjen, vi får se, jeg skal i vertfall ikke rushe tilbake til jobben uten at jeg er sikker på at jeg er klar for det! Nå sitter jeg her i treningstøyet og er spenna klar for å dra på trening, det er lenge siden jeg har følt! Men aller først måtte jeg få inn et innlegg, for dagene går så utrolig fort, plutselig skal vi ha middag før gjestene kommer klokka 6 i kveld! Vi skal starte med å møtest hjemme hos oss, drikke litt for di som vil og kanskje øve oss på quiz, aner ikke! Er ikke så lett å øve på noe når vi ikke fikk noe tema! Jeg sier bare HJELP! Men men det sosiale er det jeg gleder meg mest til! Under her ser du noe av det jeg bruker å trene, jeg fikk ikke dele alle programmene mine så det var litt dumt men jeg tenkte jeg kunne dele det her med dere? I tillegg til di du ser på bilde så : * Står jeg i planke stillingen og snur hoftene sakte hver sin gang på sidene, slik at du "nesten" tar ned i gulvet, om du forstår hva jeg mener? Dette skal være med på å trene magemusklene du har på siden. * En annen måte og trene HELE magen på er å starte i push-up stillingen, å så bøyer du først den ene handen slik at den får albuen og frem mot hendene flatt ned mot bakken, så gjør du det samme med den andre slik at du havner i planke stillingen før du da røyser den ene handen først til å bli strak å så føller den neste etter slik du er oppe i push-up stillingen igjen! Dette er den metoden som skal være med på å fremheve six-packen på men jeg vet ikke! Den en i vertfall tung! * Start med å ligge på rygg å så senker du og hever bena STAKE opp og ned, dette vil du kjenne i det øvre partiet i magen. Her må jeg gjerne ha noe å holde i for at kroppen ikke skal flytte seg eller at jeg skal få låkt i korsryggen. * Jeg trener ellers mye kardio trening, men dette gjør jeg på tredemølle, jeg aner ikke hvorfor men vist jeg jogger ute blir jeg alltid syk, jeg ligger rett ut med 40 i feber og en supersterk forkjølelse. Jeg har alltid slitt med pust og hoste i fra jeg var liten, jeg hadde astma så det er godt mulig det er derfor jeg ikke klarer det. Men jeg går tur ute, så mye som mulig. Vi har hatt FAST hver søndag går vi på fjellet, og den turen vi går er så og si rett opp, den tar ca 2-3 timer å gå om vi går hele veien rundt, så det er en bra nok tur for å si det sann!

Hva trener du? Hvordan trener du? Har du et program som du har funne på nett eller har du fått det laget spesielt til deg av en PT? Hva spiser du? Jeg er interessert alle forslag og tar godt i mot det! Nå må jeg nesten vekke samboeren min, å få han ut av senga slik vi kommer oss i gang! Ser jeg har allerede sittet her i 1 time, wow så tiden flyr, får bare håpe jeg får med meg sambueren på trening da, ellers får jeg trene litt styrke hjemme før jeg går meg en tur! Kanskje jeg skal danse litt zumba hjemme? Det er noe av det beste jeg vet, dansing, elsker det! Min drøm var å gå danselinja på Fagerlia, men det fikk jeg ikke lov, jeg måtte gå noe som jeg ble noe av, ja det hjalp meg lite den dag idag for å si det sann! Mine barn skal få gå akkurat den utdanningen di vil, der hvor di gjør det godt, trivest og får gode minner! For det å sitte igjen og tenke på hvor dårlige karakterer jeg fikk første åre på VG1 er faktisk skummelt, men jeg har aldri hatt et så dårlig år som jeg hadde det der! Hun ene læreren min fra VG1 er utdanna sykepleier, å tror du ikke hun tar med meg ut på gangen å spør om jeg er deppa? JODA, å ikke nok med det, hun går da altså inn på klasserommet når timen starter og snakker HØYT om dette foran alle i klassen, og hun stirret på meg i mens, så etter timen starter jo alle å spør meg hvordan jeg har det, hva mente hun med det? Etter den dagen gjekk ALT ned over for meg, jeg prøvde å bytte skole, jeg sa hva som hadde skjedd men di trodde meg ikke, så jeg måtte fullføre det der. Å jeg møtte bare opp slik at jeg kunne bestå, jeg gadd ikke øve eller lese, fylte ikke med, særlig i hennes timer og ønsket bare å dra. Jeg angrer så fælt at jeg ikke gjorde noe mer, men som 16 år var jeg ikke tøff nok til å stå fram, jeg snakket med andre klasser og di sa at di hadde rapportert henne året før men det funket ikke, hun ene måtte gå opp igjen VG1 fordi hun hadde fått så dårlige karakterer med henne. Så jeg kan si jeg fordrar den kvinnen! Å tror du ikke at en dag her på jobb da MØTTE JEG HENNE? Hjertet mitt holdt på å eksplodere, jeg sto i mine egne tanker å fylte på brød, å så kommer hun BAK meg å bare "unnskyld!?" Når jeg såg det var henne, det eneste som gjekk i hode mitt var VÆR SÅ SNILL Å IKKE KJENN MEG IGJENN! Å takk gud det gjorde hun ikke, ellers hadde jeg nok begynt å gråte om hun bare " Å er det deg Eirin? " Yeees, for en følelse jeg hadde den dagen, å det å vite at hun ikke bor i Ålesund, men her, det er søren men skummelt! Nei ops nå må jeg gå! Snakkes Xoxo

Nettshopping



For litt over 3 år siden fant jeg en side som skulle forandre synet mitt på nettshopping! Jeg digger den siden! På bilde ser du en øredobb jeg kjøpte for ikke så lenge siden, å den kostet meg 9 norske kroner! Jeg bare WHAT? jeg har sett på den her til 100kr så jeg kjøpte den i håp om at den skulle fungere fint, å jeg hev den på meg idag når jeg fant den i postkassen, jeg har handlet en del ting før og tenkte jeg kunne dele dette med dere i morgen, men jeg bare må dele siden med dere nå! Det værste er at jeg har mer på vei i posten men dag handler med øynene nå på den siden. Elsker den! Det er en for alt mulig uten om elektronisk og en for det bare elektroniske og tekniske! www.lightinthebox.com www.miniinthebox.com Xoxo

Kroppen min

Heisann alle dere kjekke mennesker der ute! Nå har jeg endelig tid til å sette meg ned i ro og fred og skrive litt. Det har vært noen hektiske dager, å jeg har liksom ikke fått orden i hverdagen min eller hvordan jeg skal få tid til alt, jeg følte liksom at jeg hadde kjempe god tid og det skulle bli så lett å sette seg ned å skrive men den gang ei! Jeg forstår ikke hvordan bloggere får ned 4-6 innlegg dagen, jeg får knapt 1.. Men jeg har troen at det vil ordne seg og at jeg skal klare å ta meg selv i nakken og skrive!

Dagen i dag startet med å ligge lenge i sengen, sove til jeg orket å stå opp og det ble ikke før samboeren min kom hjem rundt 12 tiden, han hadde halv dag på jobb i dag så han kom inn døren og bare ? har du ikke stått opp enda? ? Jeg er jo i litt svime når han sier dette så jeg ser opp og får litt sjokk, ? er klokka 4 allerede?? ? Tenker jeg høyt, og da ler Øyvind, han bare ? nei, har halv dag i dag ? så pjhu heldigvis hadde ikke hele dagen gått i fra meg! Jeg står opp og Øyvind steker noen bagels til oss, det er favoritten asso! Jeg er super glad i brødbakst, og elsker denne seige brødbaksten, jeg tror ikke jeg kan gi det opp for å gå ned i vekt for å si det sann!

Nå rett før påsken tenkte jeg at jeg skulle slitte med godteri for å få en bedre livsstil og kanskje gå ned i vekt? Men jeg merker at jeg ikke er like flink til å ta meg sammen, å motstå fristelsene. Jeg håper at jeg skal klare å ta meg sammen raskt som mulig, for jeg har aldri vært så tung som jeg er nå. Jeg har holdt vekten min sameleis i nesten 5 år, og har aldri vegd mer en 65kg men nå har jeg komt opp i 70kg å når man er 1.50cm høy blir man gange kompakt for å si det sann.
Jeg har ikke komt meg tilbake til trening og det har jo mye å si, så det er utrolig tung for meg, jeg merker jeg ser meg mindre og mindre i speilet, jeg gruer meg til ferien og det har jeg aldri gjort før. Jeg har alltid vært den som er mer fyldig enn alle mine venner, og det å merke at jeg ikke klare å heve hode og ikke bry meg lenger påvirker humøret så mye at jeg tyr til mer mat enn jeg noen gang har spist.

Før spiste jeg frokost, lunsj og middag men ikke kvelds for jeg har ikke hatt behov å jeg viste at vist jeg spiser kveldsmat vil jeg legge på meg.
Jeg har alltid vært den som trener annenhver dag og har vært flink til å gå tur når jeg ikke trener, så det eneste som manglet med å gå ned i vekt for meg er kosten, for det er jeg ikke flink til! Men nå som jeg ikke er flink til noe vil det selvsagt gå opp over. Det er faktisk noen ganger at jeg blir så dårlig av mat at jeg føler jeg må spy, å det har hendt også. Det har komt etter at sykdommen min ble ?bedre? og jeg fikk matlyst igjen, jeg overspiser, jeg stopper ikke selv om jeg føler jeg må spy, jeg kan ligge rett ut på sofaen med mageverk og tenke at jeg aldri skal spise igjen, så går det kanskje 15 minutter å der spiser jeg igjen så er jeg like dårlig etterpå.. Dette har jeg aldri hatt før og det skremmer meg, for jeg ønsker ikke å komme så langt at det blir nesten umulig for meg å komme meg tilbake, i vertfall alene,
uten hjelp. Jeg tror faktisk jeg må søke hjelp til kost og trening, for jeg har ikke motivasjon til å gå en tur en gang, så det å trene er nesten umulig.
MEN dette SKAL snuest om så snart jeg orker!

Har noen av dere det slik? Hva spiser dere? Hva trener dere? Jeg er ute etter inspirasjon og jeg trenger det sårt. For det har veldig mye å si for meg,
jeg føler jeg ikke vil vise frem kroppen min, jeg kvir meg for å vise meg for samboeren min, og jeg er redd for at det kan være med å drage ned forholdet igjen eller at jeg skal få det så vondt at jeg vil dette ned i hullet igjen. Og det er noe jeg ikke orker å tenke på igjen. Å ha den tomhets følelsen i kroppen, hvor du verken er glad, sur, trist eller di dagene der du bare føler tristhet er noe jeg ikke orker å oppleve igjen, jeg må ut av denne onde sirkelen og jeg vet jeg ikke klarer det alene. Så jeg ville ha sett stor pris på hva enn dere har å dele, jeg føller fitfocus på snap og face, å når jeg har komt meg så vil jeg prøve ut mange av hennes fantastiske oppskrifter, særlig di med sunt godteri! Har du ikke sett det vil jeg anbefale å sjekke det ut!

FITFOCUS på face alle sammen !

Nå rundt klokken 7 kjørte jeg og samboeren min rundt Dimnøya for å se litt hvor vi kunne tenke oss å bygge hus og hvor vi ikke kunne tenke oss, jeg har sakt at jeg ikke ønsker å flytte *hjem* til øyen min fordi det er for langt ute fra byen og jeg er rett og slett lei av å bu så "langt" ute på landet, øyen er kjempe fin å jeg trivest når jeg er på besøk med familien, men jeg er ei by jente og jeg ønsker å bu i byen, vi har snakket litt om Ålesund og det hadde vært drømmen, det er ikke for langt bort fra familie og venner og jeg får denne rustikke, gamlebyen følelsen, jeg er rett og slett små forelsket i Ålesund det er en slik vakker og gammel by. Vi har et vennepar som bur i Ålesund så vi ville hatt noen bekjente! Så vi får se, har ikke bestemt oss for hvor vi vil bo enda, eller hvordan vi vil bo.
Det ser kjempe idyllisk ut å bu med store marker, havet og fjell, men jeg er rett og slett en byjente og det blir ikke forandret!
Vi har sett i mange kataloger og drømt hvordan drømme huset vårt skal se ut og hvordan vi ønsker å ha det rundt huset, jeg drømmer om en vinterhage med mange store vindu hvor jeg kan ha en litt eksotisk følelse, hvor det er mange "falske" planter og blomstrer, lys lenker og stor sofa hvor vi kan ha venninne kvelder,
bursdager og familie på besøk. Stor stue med open løsning inn mot kjøkkenet, kanskje en stor dobbelside peis mellom stue og kjøkken, spise bord med plass til 12 rundt, flotte store bilder på veggene, stor veranda og en flott flat plen hvor der er plass til å leke på! Stor hvitt hus med desse greske søylene som støtter under altanen til hoved soverommet og ned på inngangspartiet, skifer på inngangspartiet og store grønne planter som ønsker deg velkommen!
Nei off nå datt jeg langt bort i drømmeland, det er godt og leve der også av og til! Det er langt mellom hver gang.

Nå sitter jeg inne hos søsteren min og passer tantebarnet Håkon, han er bare så skjønn! Di ville legge han før di reiste, og det er sikkert greiest for det er ikke sikkert han ville lagt seg om det var jeg som la han, jeg vet ikke men han og jeg har ett eller slags band, jeg føler en ekstra beskyttelse for han, han er nesten min egen,
jeg elsker han så utrolig høyt! Han han store blå øyne, og knall oransje hår, med litt små krøller i nakken, nei han er bare bedårende, latteren hans fyller lett ett rom, han opner seg lett for fremmede og man blir super lett glad i han. Jeg håper han sover hele kvelden slik at søsteren min og svigerbror får kose seg så lenge di måtte ønske, uten at di må avbryte spille kvelden, hva gjør man ikke for søsteren sin hæ? Hehe jeg kom til å tenke på alle di gangene hun passet meg, er ikke sikkert det var like gøy hver gang, men slik jeg husker det var jeg ikke så vanskelig å legge? Vi leide alltid en disney film, kjøpte snop, og vist hun passet meg på dagen syklet vi eller tok bilen inn til sentrum, kjøpte blåhus pizzaen og en milkshake på mix, jeg elsker disse minnene, di er så verdt det, å jeg er så utrolig glad for at jeg har slike minner!

Min søster er 8 år eldre enn meg så du kan kanskje tenke deg lille d*it ungen som kom og banket på døren og ville inn, HVER dag, særlig når hun hadde gutter på besøk, det var ekstra spennende! Å di som var på besøk slapp meg ofte inn, haha off stakkars! Jeg har en storebror og han er 15 år eldre, så jeg har ikke mye minner med han, han vokste opp og ut av huset før jeg ble stor nok, jeg har et minne hvor jeg er nede på rommet hans etter militæret tror jeg der hvor jeg får se på en handgranat, jeg vet ikke om den er eller var ekte eller om det var bare noe han sa for at jeg ikke skulle røre tingene hans! Hahah off, jeg ble døpt når han ble konfirmant liksom? Oj oj, men vi har fått bedre kontakt ettersom at vi begge ble eldre og mere voksne.

Vell dette var litt om meg! Hva med deg? har du søsken?

Xoxo

Beklager!



Jeg må bare beklage for at jeg ikke har blogget noe i det siste, jeg har jobbet og hatt besøk, vært på besøk så har ikke hatt tid! I tillegg har typen brukt pc-en til å se en serie så jeg har ikke hatt tilgang. Jeg forstår enda ikke desse bilde greiene? Hvorfor har det blitt slik? Jeg får bare til å legge ved 1 og 1 bilde å det er irriterende.. For jeg tenkte at når jeg har dårlig tid så kunne jeg dele bildene jeg hadde tatt i løp av dagen men det funker da ikke.. Men det er ikke noe unnskyldning for å ikke blogge, jeg har nå påskeferie så nå skal det bloggest! Idag skal jeg nyte at samboeren har halv dag hjemme og så senere skal jeg sitte barnevakt for tanteguten min Håkon, så det blir koserlig! Da skal jeg ta med meg pcen, godis, brus å sitte der å skrive, se film og håpe at han sover slik at søsteren min og svigerbror får kose seg ute så lenge så di orker!

Proteinpannekake



Jeg er så lei av å spise knekkebrød og slikt til frukost så da tenkte jeg at jeg kunne lage meg proteinpannekake og dette er favorittene! Det du trenger for å lage desse godbitene er : * 2 Bananer * 1/2-1 beger med cottagechees * Havregryn ( så mye du vil ) * Melk * 2 Egg Da får du nok små pannekaker til ca 8 stk Tilbehør kan du bruke som du vil, jeg elsker å ha ferske bær til eller sukrin sukker! Xoxo <3

Bilde?

Jeg tenkte jeg skulle poste ett innlegg med masse bilde men nå får jeg ikke poste noen bilder? Noen som vet hvorfor? Jeg forstår meg ikke på dette! Så frustrerende!!
Beklager det ble så kort dette her men prøver å få til å legge ut bilde..

Xoxo

Søndag

Helga mi har bestått av å stå opp klokken 05:30 for å gjøre meg klar for jobb, siden jeg er ny så blir det ikke mye tid til annet enn det jeg faktisk må gjøre, så klokken går ganske raskt fra 7 til 15, og når jeg da kom hjem måtte jeg sove i noen timer på sofaen, og du vet den følelsen når du da står opp og føler du må sove litt til for å komme deg ut av den *døende* følelsen fordi du er så trøtt? Vell jeg ble liggende på sofaen resten av kvelden før jeg tok en tidlig natt.
Å da sto jeg opp tidlig lørdag for å reise på jobb, og dagen endte nesten akkurat som fredagen, men denne kvelden tok en brå endring. Jeg har snakket litt med Amalie, barndoms venninna mi om å bli med ut på byen og dette gjorde jeg da, jeg kjenner ikke så godt di som hadde festen vi var på men endte med å bli bedre kjent. Men jeg må si at hele kroppen ble svett og urolig, jeg satt lenge og bare stirret i bordet mens jeg drakk opp vinen min, å hvor utrolig varmt var det ikke inne i stuen? Jeg følte jeg satt i en ørken uten noe drikke for jeg følte meg utrolig dehydrert. Har du kjent den følelsen at dette skal du aldri gjøre igjen og hvorfor i all verden gjorde du det? Den hadde jeg i går, men utrolig nok ikke idag, jeg er super glad jeg sa JA, for det e uvant for meg, jeg bruker å si NEI og det er kjempe lenge siden jeg har vært med Amalie, følte jeg hadde mye å ta igjen med henne og mye å snakke med henne om.
Og det var utrolig godt å bare være sammen igjen, og ta det på sparket, så dette må jeg bli flinkere til.
Når vi endelig kom oss ut dro vi på Kaffe Baren og der danset vi til elendig live musikk, altså når vi liksom skal danse hadde det vært mye bedre å sette på en random Spotify liste liksom? Men men musikk er musikk når man er i godt humør og det eneste man vil er å danse så det var vell kanskje ganske greit?
Kvelden ble sein og jeg endte med å dra hjem etter mat, jeg var for trøtt til noe nash, men jeg kjenner idag at det hadde vært gøy da!
Men men det kan jeg ikke gjøre noe med nå, så det får bli neste gang! Jeg har aldri følt meg så bra dagen der på så det er bare positivt!
Jeg er alltid den som må ligge hele dagen, kanskje jeg ikke kan spise eller drikke noe før flere timer etter at jeg har stått opp, så det eneste jeg kjenner på nå er at jeg er super sulten og gira på en burger! Ikke akkurat sunt men hva bruker du å spise etter en dag ute? Vist du er ute da det er ikke sikkert, å kanskje du har en eller annen smoothie som er super når du vil ha noe godt? Jeg tar godt i mot tips for jeg er ganske enslig i matveien! Men dette en annen dag.
Jeg beklager at jeg ikke har blogget på en stund, men jeg er for sliten til å klare så mye mer. Tenkte jeg kunne komme med noe bedre senere men akkurat nå
ville jeg bare fortelle kort og enkelt hvordan helgen min har vært og håper at du synest det kan virke litt spennende selv om det ikke ble noen bilder denne gangen!

Hva har du gjort i helgen? :)

Xoxo

Panikk Anfall!


Etter 7,5 time på jobb idag er jeg helt pest og har ikke mye energi igjen, å så er det dette evige maset om middag! Å jeg tenkte bare "hva i all hverden skal vi ha idag?" Jeg står å kan bruke 5-10 minutter på å velge hvilket skjerf jeg skal bruke, å jeg har bare 4.. Jeg har blitt utrolig ubesluttsom å sliter med om jeg skal ha vann eller melk til maten. Så middag er nå helt på tryne! Vell vi sto inne på Rema 1000, folk hamstrer inn til helg og påske, det er dette evige surret av mennesker som diskuterer hva di skal ha til middag, hva di skal i påsken, hva di skal i helgen, barn løper rundt og skriker. Jeg kjenner jeg fester blikke på gulvet og blir kvalm, det kommer et trykk i brystkassa jeg ikke har hatt på lenge, jeg flytter meg inn i reolene for å få litt puste rom, men det som viser seg er at det kommer en dame like bak meg, i litt sann "haste" tempo, hun spør ikke om hun får komme fordi, går ikke forbi, bare ligger bak meg! Jeg kjenner hjertet går fra 100 til 300 på 3 sekund, jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, jeg stiller meg så nært reolen jeg kan, greit jeg ser sikkert helt rar ut men altså jeg må få pusterom før jeg kreperer på butikken!! Pusten øker, hendene mine svetter, jeg føler beina blir gelé og magen er på vei opp, hode holder på å eksplodere, å jeg får ikke puste! Damen går SAKTE å da mener jeg SAKTE forbi, jeg kan høre skrittene hennes, lydene rundt mej stiller å jeg føler blikke hennes i nakken *For en raring du er! Hvorfor står du slik? Hvem er du?* Jeg føler disse ordene i nakken og svetten triller ned og det stoppen en tåre på nesen min! Jeg holder på å dø, når hun har gått forbi må jeg holde meg til bryste å puste så hardt jeg kan, UT, INN, Ut, Inn, ut, inn! *phju* Jeg kan puste igjen, jeg klarer å tenke! Dette slår meg rett ut, resten av butikk turen går jeg på auto pilot, husker ikke hva jeg plukket, hva jeg såg på eller hvem som var der! Når jeg kommer hjem sovner jeg i det jeg setter meg ned på sofaen, det tar 10 minutt så er middagen klar, samboeren var så kjekk å lage middag idag!

Etter 1 tacolefse så sov jeg på sofaen i cirka 1 time og 30 minutt, jeg har da ikke sove mer enn 4 timer og 30 minutt i natt så dette trengte jeg! For jeg fungerer ikke uten søvn, så i natt håper jeg at jeg kan få sove litt bedre! Skal på jobb igjen imorgen klokken 7 å da fikk jeg beskjed om at det kommer MASSE brød! Så jeg må ikke få sjokk, jeg kjenner at jeg grur meg fordi brød vakta har noe å gjøre HELE dagen å når man er ny så går tida mye fortere føler jeg så jeg står der å skal legge ut brød som kommer ferdig til butikk, vi skal steke egne brød, baguetter, wienerbrød, boller osv det er SÅ mye å huske! Men dette kommer seg, HÅPER jeg, Hahaha! Hva bruker du å ha på tacoen din? Jeg elsker avakado!

Men for en dag! Skal prøve å få ut ett nytt og bedre innlegg litt senere! 



 

Hva har du gjort i dag? Har du planer for helgen? Eller til påsken? 

Xoxo 

Suprise!

Oj! Wops der sovna jeg på sofaen, jeg tok sovetablettene 18.30 idag for å være klar til å kjøre klokken 06.30 imorgen, jeg tok di hvite som gjør at jeg kan kjøre bil uansett om jeg tok di eller ikke, jeg glemte å fylle med klokken for å ta di blå kl 18:00 dette vil jeg da gjøre på fredag! Blir ikke så mye blogging på meg imorgen før etter 15:30, jeg må levere noen sko å hjem å lage middag så tiden vil gå, jeg kan være super sliten og det er ikke sikkert jeg orker en gang! Så dere må desverre være tolmodige med meg! Jeg kan fortelle meg i morgen om jobben min og hvordan det er for meg å jobbe nå! Men akkurat nå ville jeg bare dele ett siste innlegg før jeg legger meg idag!

Det tastaturet jeg kjøpte til min samboer i tidlig bursdagsgave er Razer Ornata Chroma Gaming Tastatur fra komplett.no. Å han virker super fornøyd! Jeg kan ikke huske å ha sett han smile så brett før, han har fått mye fint som han har ønsket seg før men kanskje ikke hatt like stor interesse for slik om dette! Er redd for at det ble et bom kjøp men vi får bare vente å se, da får jeg i værtfall macen for meg selv!
Her ble det litt reklame men dette er noe jeg har kjøpt selv å fikk anbefalt fra en god kompis, så dette er ikke noe reklame fra komplet! :) han fikk selv velge hvordan han ville ha lysene på tastaturet og hvilke farger så dette synest han var super kult! Han har spilt lenge idag så jeg tar det som et "godt" tegn, nå skal jeg spise knekkebrød med smør til kvelds, vi har ikke handlet pålegg på en stund så vi har ikke så mye å velge i så da blir det enklere er best og jeg synest det er super godt!

Regnjakke

Måtte bare prøve xD

SUPRISE!

Vell det gjekk raskt! Fikk melding om at gaven kom idag og så ivrig på å få den inn hentet jeg den, slenger ved noen bilder og filmer! Haha jeg er ny med dette blogg filminga så jeg er ikke så flink, å jeg er UTRTOLIG vimsete! Bare så det er sagt, jeg lette etter nøklene i en kommode, fant di ikke, gjekk inn på kjøkkenet, fant di ikke, såg i den same kommoden, Å DER låg di! story of my life <3 


dagens outfit! sexy! blusen fra New Yorker, skjørt - husker ikke, Sko - Skoringen


Pakken til samboeren min! Han aner ingenting! Hahah så gøy! Han Ble overrasket <3
 

Kongen av skrivefeil!

Ordet «dysleksi» stavet med fargefulle bokstaver, omringet av andre, forstyrrende tegn.
Jeg er vell strengt tatt kongen av skrivefeil! Eller dronningen kanskje, hehe! Jeg har sterk dysleksi så det å skrive og snakke går lett i surr for meg! Jeg aner ikke, fingrene mine og øynene samarbeider ikke med hjernen, så jeg må bare på det sterkeste beklage om det ser ganske uproft ut og det mangler noe her og der! Jeg kan dessverre ikke noe for det, og jeg har hatt det så lenge jeg kan huske! Husket jeg dro til legen for å sjekke om jeg måtte ha brille, for hva annet kunne liksom feile meg? Vell det viste seg at ikke før 2-året på vidergående, at da fikk jeg enderlig svar, jeg har dysleksi i tillegg til dyskalkuli, det er dysleksi innenfor matte. Og dette var rett og slett RÆVA! Hvordan i all verden skulle jeg vite dette? Ingen av lærerne forsto noe heller, så jeg har da slitt med noe siden barneskolen og dette har da forhindret at jeg ikke kunne bli det jeg hadde lyst til! Jeg ville bli barnelege, det viste jeg fra jeg var lita, men selvfølgerlig er ikke dette mulig å ordne når jeg har hatt SÅ dårlige karakterer gjennom nesten hele skolegangen min, å jeg hadde ikke inspirasjon til å ta opp igjen, og lære meg det selv, for jeg forsto å forstår ikke en ting! Jeg må enda telle på fingrene, eller bruke kalkulator for å telle i hode er ikke mulig.. Jeg har ikke logikk i det hele tatt, greit 2+2 er 4, men når det blir 4*7 har jeg ikke peiling. Så jeg putter kanskje en p inn der det skal være b, bruker ekstremt mye , (komma) for inne i mitt hode virker det mest logisk at det skal være det slik for at man skal få pause, for jeg personlig blir sliten om jeg skal lese uendelige lange setninger med bare 1 eller 2 komma, da husker jeg ikke mye av det jeg leste for å si det sann!

Litt sann fakta om dysleksi, viste du at det er en betegnelse på svikt i det fonologiske systemet?. Det gjør at tilstanden har en svekkelse på hjernens evne til å omformulere skrift som øynene oppfatter til meningsfylt språk og motsatt? 

Eller ved mistanke om dysleksi hos barn er det aktuelt å koble inn PP-tjenesten, spesielt hvis de har kompetanse med logoped og spesialpedagog. I alvorligere tilfelle, og der det kan være andre problemer i tillegg, gjennomføres ofte en generell nevrologisk undersøkelse hos allmennpraktiker, eventuelt hos pediater eller nevrolog. Det vil sjelden være aktuelt med nevropsykologisk undersøkelse hos psykolog med slik spesialkompetanse.

Merker du at det er vanskerlig, slitsomt, du forstår ikke det du føler skal være så openlyst som di andre sier? Ta en snakk med en voksen, en lærer eller en i familien, kanskje du kan få hjelp som vil gjøre dette lettere for deg ? For å være ærlig så er det helt grusomt å sitte her å tenke på hvor mye bedre jeg kunne ha gjort det på skolen om jeg bare hadde fått hjelp! For altså, jeg sitter her 23 år, jeg kunne sitte å lese opp til eksamen en hel helg, hel uke, å alikavell bare få 3 kanskje max 4 om jeg var heldig med spørsmålene. Og noen andre bare las kvelden før og fikk 5-6 på alle prøvene, yeah yeah i know, what´s done is done ;) moving on! Dette er da ikke så mye i veien for meg lenger, men tenkte at dere fortener å vite hvorfor jeg skriver som jeg gjør! Og det å skrive på min dialekt er jo så stygt! spørs om dere hadde forstått, for det er sjikkerlig bredt språk om du forstår hva jeg mener? Jeg sier *ej* for *meg*, *dej* for *deg* og dette gjør at stemmen min får en mye lavere tone enn det jeg føler jeg har når jeg snakker bokmål, eller hva enn jeg snakker, hahaha! Men nok om det! 


Jeg vil fortelle deg om min dag idag, jeg sto opp tidlig for å reise inn til Volda på psykisk poliklinikk for å sette i gang behandlingen av meg og se hva jeg og di kan gjøre for at jeg skal bli frisk og få det bedre med meg selv. Vell timen startet 10:30 å jeg trodde helt ærlig det kom til å ta 2 timer, men 30 minutt ut i timen, fikk jeg noen ark som jeg skal skrive under på, prøve å forklare hvordan mine siste 7 dager har vært og sette en slags karakter på der jeg føler stemmer mest med hvordan jeg har det, om du forstår? Ikke så lett å forklare, vet ikke om jeg selv forsto det så godt for å si det sann! Jeg har alt glemt alt vi snakket om, eneste jeg vet er at jeg må prøve å få gjort disse arkene til over påske for da skal jeg inn igjen. 

Og etter denne timen fikk jeg endelig reise ned om se hvor Solveig bor i Volda, og der var SÅ koselig, angret jeg ikke tok bilde! Tenkte jeg kunne prøve å forklare for å gi en liten visjon av hvordan det føltes. Har du vært i England i desse litt herskaplige husene? Eller vært i Ålesund? Vell denne leiligheten var en god blanding av dette, gamle tre golv som knirket litt, store lyse vindu, og denne elegante litt prinsesse stilen invendig, jeg ble nesten litt forelsket, jeg tenkte at dette var en leilighet jeg kunne ha flyttet til om jeg skulle ha flyttet en annen plass alene! Jeg fikk så mange ideer til hvordan huset vårt skal være den gang vi starter å planlegge jeg klarte ikke la være å se i kataloger og på nett etter interiør og farger! Elsker farger som gir harmoni og en følelse av at dette er mitt, dette har jeg skapt, så jeg kommer til å bruke mye tid på dette! Vell tilbake til Solveig, vi har vært venner siden barneskolen, og jeg føler at selv om det kanskje har gått 1 år siden vi såg hverandre sist, har tiden bare stoppet og vi starter AKKURAT der vi slutter, og det er slike vennskap jeg setter virkerlig stor pris på og kan ikke forstå hvordan jeg kan være så heldig? Hun er så fantastisk jeg aner ikke, hun er som en sol som bare stråler hele tiden, jeg føler meg alltid trygg og jeg VET jeg kan si noe til hun å hun holder munn, hun er 110% til å stole på! Jeg valgte å ikke dele bildene av oss på kafe idag fordi jeg såg og forsto at dette ikke var ønskerlig! Men jeg deler den gode maten og dobbel kaffe mocca med dere, det er så godt! Kaffe mocca er alltid innenfor, eller hva? Dobbel så klart!



JEG MÅ BLI FLINKERE til å bruke kameraet mitt, mobilen har ikke det beste kamera, men følte ikke jeg kunne sitte å flashe med kameraet når der var stappfult med mennesker, og alle satt og såg rett bort på oss når jeg spiste, kjente jeg ble dårlig, og ble rett og slett dårlig bare med tanken på det, JEEZZ så di stirret! Følte jeg hadde noe i mellom tenna eller MIDT i panna siden di stirret slik! Legger ved et bilde av Solveig her, som jeg fant på facebooken hennes, å jeg mener du burde høre henne synge, hun er SÅ FLINK! Spiller piano også, oh god så misunerlig, skulle ønske jeg kunne det! SJEKK DENNE BERTA UT <3 


Solveig Nes Ertesvåg

Dette var litt for nå! Setter stor pris på om du setter igjen en kommentar eller har du et spørsmål? bare spørr! 

 

Xoxo

01:01

Ja da ligger jeg her da, igjen, venter på å bli trøtt! Tenkte jeg skulle bare skrive god natta! Og takk til dere som har lest innleggene mine så langt! Det betyr SÅ utrolig mye! Det hjelper meg å skrive merker jeg, så jeg kommer til å fortsette med det! I dag skal jeg på time inn i Volda kl 10:30 og når jeg er ferdig der skal jeg hente en barneskole veninne som bor og går på Musikk linjen i Volda, hun skal da få sitte på med meg hjem! Å hjelp jeg både gruer meg og gleder meg! Skal jeg virkerlig kjøre med noen andre på!? DET er lenge siden det! Men får håpe vi får tid til lunsj sammen før vi må kjøre videre, vi får se! 

Men ja god natt! 


Ja jeg vet, dagen middag, super sunt eller hva? Idag orket hverken jeg eller samboeren å lage mat, så av å til går helt fint! Yummy var det i vertfall! 

Xoxo <3 

Back To Life

Er det noen andre her som bare elsker SIA? Jeg kan ikke få nok av henne. Etter den tunge tiden kjenner jeg at hjertet mitt blir sårt hver gang jeg hører enn sang fra henne. Stemmen hennes er så sår, sterk og unik, jeg kan ikke forstå hvordan en stemme, en sang kan forandre alt, hvor mye det faktisk kan påvirke deg og hvor stor forskjell jeg lytter til musikk nå enn det jeg har gjort di siste månedene. Nå vil jeg dele en tekst som er så sterk, en tekst som rører ved hele meg, jeg føler meg trist og sterk samtidig, jeg føler meg forstått og forlatt, denne er absolutt en av mine favoritter og det kommer den nok til å være lenge. 

You say you are fine
But I see pain
Behind those eyes
You play the game
By the rigid rules
But you cheated yourself
There ain't nothing you can say
To scare me away
I got history too
And it's never to late
Share a secret today
I reciprocrate
Baby I got you
So hurt with me
I'll hurt with you
Baby you know we can hurt together
I've been where you've been
I've seen what you've seen
So hurt with me
We can hurt together
Come hurt with me
Come hurt with me
Come hurt with me
Come hurt with me

Har du ikke hørt denne enda? Da anbefaler jeg på det sterkeste at du gjør nettopp dette! Den heter : SIA - Hurt With Me men av en eller annen grunn finnest den ikke på Spotify enda, så søk på youtube. 

Vell tenkte jeg kunne starte der hvor jeg sluttet sist, jeg har snakket med andre som har gått gjennom det samme som jeg går igjennom nå og dette har hjelpt en del, fordi jeg kan få et annet perspektiv på om jeg noen gang vil bli bedre om jeg noen gang vil bli meg selv. Fordi slik jeg føler det nå, kjenner jeg ikke meg selv igjen, jeg trivest best hjemme i sofaen, orker ikke lage middag, rydde eller finne på noe i ukene. Jeg kan sitte i en tom stillhet og bare stirre på tv-en i flere timer, å jeg må si at jeg var en person med makk i rompa, jeg hadde det best når jeg var rundt minne venner og vi snakket om alt og ingenting, kunne gjerne gå en tur alene og bare nyte naturen, stoppe opp for å se på blomstrene og det grønne gresset, høre hvordan havet slår inn mot stenene og kjenne lukten av tang i fjøra. Dette er lukter og farger jeg ikke har sett eller følt på lenge, og jeg kjenner at først nå som jeg er på vei tilbake kan jeg så vidt ense lukten av tang, høre fuglene kvitre og kjenne sola varme på kroppen. 

Vell dette er vell ikke noe problem? Hva mener du? Er du dom? Er du syk? HAHA du er så teit!!

Dette er spørsmål og tanker jeg har hatt, for hvorfor skal fargene og luktene noe å bety? Vell jeg har funne ut at det har ALT å bety, merker du ikke når du står opp en lørdags morgen å solen skinner, fuglene kvitrer, solen skinner og himmelen er blå, HVOR mye bedre du føler deg? Hvor klar du er for å ta i mot denne dagen? 
Jeg har hatt regnværs dager med full storm i flere måneder nå, hvor jeg ser den grå himmelen, trærne mangler blad, en himmel uten sol eller måne og hvor all lyd har blitt stum så når jeg endelig klarer og nyte musikk, kafe surr, biler som kjører forbi så kan jeg sette meg ned og bare nyte det så lenge jeg orker.
For jeg vet aldri når det kan forsvinne igjen. For det jeg har funne ut er at det kan komme tilbake, og da kan det komme enda sterkere tilbake, å ettersom at jeg var så langt nede som at jeg ville ta livet mitt så må jeg gjøre alt jeg orker og kan for å forhindre at det kommer tilbake. For jeg har ikke krefter til å klatre opp igjen.

Jeg har bare hatt en time hos psykolog, men skal på min andre time i morgen så jeg kjenner at kroppen er urolig, kjøre langt alene og ikke vite hvordan dagen min i morgen blir. Jeg har tenkt om jeg skal bare ha med meg bade klær og stikke å svømme etter timen, for å få ut frustrasjon, tårer og sinne. For jeg er ikke så flink til å vise det selv om jeg burde, så jeg ser for meg en sikkerlig treningstime i vannet hadde vært den perfekte avkoblingen. Men da er det igjen det om jeg tørr, skal jeg virkelig kle av meg foran mange fremmede menneske og være en plass jeg ikke kjenner til å vise meg fram? Jeg har ikke akkurat den "typiske perfekte sommerkroppen" å det har jeg aldri hatt heller, men jeg har vært den som ikke bryr meg, den gamle meg gav rett å slett f**n i det og gikk i bikini med hode høyt! Å jeg må bare si når man er 1.51 høy å veier 65kg så er man ganske kompakt. Men nå har jeg så lav selvtilit at jeg ikke har kjangs. Jeg tror ikke jeg kommer til å sole meg i sommer, kanskje jeg ikke en gang klarer å være på stranden, nyte solen. Men hvem vet det er enda lenge til. 

Dagene mine kan variere alt fra super energisk i 10 minutt til helt utslått i 4 timer i strekk. Jeg har 0 kontroll, jeg kan kjenne at nå må jeg roe meg ned eller at nå kan jeg gjøre noe for nå får jeg energi, men å ta meg en joggetur eller treningstime med noen andre går ikke for da kan jeg da ikke være sliten, eller? Jeg har så vidt startet å trene sammen med min samboer, arbeidsplassen hans har et eget treningsrom så her er vi ofte alene, å da kan jeg styre trenings nivået mitt slik jeg føler for. Før hadde jeg mye mer å gi når det var flere i samme rom, følte adrenalinet slo inn når jeg var på tredemølla, men nå blir jeg rett å slett lettere utmattet. Så det handler om små skritt, ta litt etter litt. 

Jeg skulle jo skrive litt om hvordan dette har påvirket forholdet mitt til min samboer, vell... Jeg fikk nå snakket litt med samboeren min å han fortalte meg at humøret mitt datt så raskt og at jeg forandret meg på bare noen timer, han kunne merke at jeg var på en måte borte, jeg fylte ikke med på hva han sa, jeg spurte ikke hvordan dagen hans på jobb hadde vært ( og dette er noe vi har gjort hver dag for å snakke ut om dagen har vært tøff å vise vi bryr oss  )
Etter at jeg hadde sendt den meldingen til han, så kom han hjem litt tidligere fra jobb, å vi satt lenge bare å han holdt rundt meg i sofaen, vi sa ikke et ord.
Før etter noen timer brøt han stillheten med å si *Så vil du snakke om det?* Jeg fortalte han det jeg viste, følte og hvordan jeg hadde hatt det som person.
Han er utrolig forståelsesfull og kjærlig, han såg på meg med di blå øynene, nesten litt tårevåt og sa han elsket meg og med dette kom tårene.
Vi tok dagene, dag for dag, for det var rett å slett ikke noe annet vi kunne gjøre. I vårt forhold har vi alltid vært veldig nære hverandre og vi har hatt mye samleie, å jeg kan ikke huske om vi hadde noe samleie fra Desember til slutten av Februar, jeg orket ikke tanken, men selvfølgelig ligger dette i bakhodet?
a man has his needs, I know.
Men dette respekterte han og jeg er evig takknemmerlig, for dette er ikke en selvfølge, hvorfor skal han vente? hvorfor skal han ikke finne det ett annet sted? hvorfor skal han ta vare på meg? igjen kommer desse uendelige tankene hvor jeg er et 0 å han er jo er 1.000.000.000 så jeg fortener ikke han! Vell han ventet, og ventet og ventet. Han ventet rett ved min side, og pushet ikke, snakket ikke om det, og sa hver en dag hvor mye han elsket meg. Så jeg vil si at vårt forhold har blitt enda sterkere! For vist han kan være en så omsorgsfull person som dette? I så lang tid, å enda elske meg? WOW for en flott mann jeg har! 


Sex er jo en helt naturlig ting, dette er jo nesten ikke et tabu tema lenger, for å si det sann når jeg vokste opp var dette utrolig flaut, så at jeg skriver litt om det her er vell ikke gale? regnet med at dere hopper over om dere ikke synest noe om det! Men etter en lang, lang vente tid var vente tiden hans over.
Endelig kunne jeg føle noe behov, vi låg på sofaen og såg en film, slik som vi har gjort hver eneste kveld i nesten en og halv måned, jeg kjente det pirret i kroppen, jeg bare stirret rett inn i di store øynene han, han smilte til meg og spurte meg *hva tenker du på vennen?* jeg sa *deg* og så startet vi og kysset. Men denne gangen var ikke kyssene slik som di har vært, jeg kjente sommerfuglene i magen, jeg smilte menst jeg kysset han, og følte hele kroppen ble varm. Han løftet meg opp på fanget hans før han strøk håret bort forsiktig fra ansiktet mitt med fingrene å møtte blikket mitt igjen. Jeg nikket og han løftet meg og førte meg inn på soverommet, denne gangen var det ikke noe som var stresset med meg, tiden stoppet opp, det var veldig mye kjærlighet, jeg kunne føle at han tok seg tid til å ta seg av meg, han passet på at jeg hadde det bra. Han brukte rolige bevegelser og kysset meg. Han spurte meg *er du sikker på at du vil dette?* og jeg sa *ja* før han fortsette. Denne gangen var sexen bare helt utrolig, jeg følte meg så elsket, så ønsket og så sexy.
Og det ga meg et stort rus, jeg følte meg høy i flere timer etterpå. Vi bare låg i sengen og kysset hverandre, han strøk meg på ryggen og vi snakket, det var så unikt, å vakkert. Etter denne gangen gjekk det lenge igjen før vi hadde samleie igjen, for når man sliter med seg selv er det ikke lett å kunne tenke på ønske, behov eller andre. Jeg kan ærlig innrømme at vi har hatt samleie hvor jeg hadde det bare for jeg såg hvor mye han ønsket det, og det har nå jeg gjort før sykdommen også så dette er ikke noe nytt, mennesker har behov, og mennesker er dom snille av å til! 

Så nå har du fått hørt enda litt mer! Jeg har ikke tenkt å skrive bare om dette, men jeg tenkte jeg kunne starte med dette før dere blir enda bedre kjent med meg! Er litt deilig å få det ut! Å jeg er så mye flinkere til å skrive om det, enn å snakke om det! Så kanskje dette hjelper meg til å kunne snakke lettere om dette? Kanskje jeg vil føle meg tryggere? Kanskje jeg kan hjelpe andre en dag som sliter med dette? Men først og fremst må jeg kjempe min vei tilbake til livet. Til mitt liv. 


Vell har du noen spørsmål? Det er bare å spørre :) 

 

Xoxo <3

Min Kamp

 


God Morgen og Hallo til alle dere!

Har du noen gang bare følt du har gått på autopilot? At du bare er til stede med kroppen og sinnet er et annet sted? Vel det er slik det startet for meg.

I slutten av November merket jeg at jeg ikke kunne huske så godt hva som egentlig hva som hadde skjedd dagen før, hva jeg spiste eller hvor jeg hadde vært. I Desember ble dette bare verre, jeg husket ikke en gang hva jeg hadde gjort den same dagen eller husket ikke hva som var på tv-en. Dagene ble bare mørkere og mørkere, tyngre og tyngre, jeg orket rett og slett ikke noen ting, jeg ville ikke stå opp og jeg ville ikke legge meg, for da kom marerittene, di evige drømmene hvor jeg bare sprang, svettet, slet kroppen ut og fikk aldri ro. Du vet di drømmene der ALT er galt? Der du løper mot døren men du føler beina dine har blitt betong? Eller at du føler deg så ensom å alle forlater deg? Slik hadde jeg det hver natt... Dette har blitt bedre, jeg drømmer ikke like mye, men dette skal dere få vite senere.

Desember skulle liksom være den beste måneden for meg, jeg skulle være glad, for det nærmet seg jul jo! Å ikke bare det, jeg og min samboer har jubileum tidlig i Desember, vi reiste bort og han fridde til meg! Jeg har jo grått bare med tanken på det, men når han da satt seg ned på ett kne sto jeg der følelsesløs som jeg følte meg innvendig, men dette skjulte jeg da med å være den glade og sprudlende jenta jeg bruker å være. Han synest det var litt rart at jeg reagerte slik som jeg reagerte, for det var bare halve meg og det merket han, men sa ikke mye på det. Vi hopper noen uker frem nærmere mot jul, det er 2 uker til i arbeid før jeg skal ha juleferie, en morgen, den var mørklagt, det små regnet og jeg skulle da kjøre i ca 20 minutter for å komme på jobb, det jeg ikke viste da at den morgenen skulle forandre hele meg. 

Jeg setter meg i bilen, tar på bilbelte, og kjører, kroppen er på autopilot, og gjør som den alltid har gjort og det som er forventet av den. Når jeg nærmer meg over halve veien, så får jeg noen tanker, en stemme som hvisker inne i hodet mitt * Hva om du bare kjører av her?*, * Vil ikke det være deilig?*, *Vil noen egentlig savne deg?*, *Vil noen besøke deg på sjukehuset om du skulle havne der?* Dette var tanker som surret så sterkt i hode at jeg bare var nødt å stoppe! Jeg stoppet bilen, hele kroppen stoppet og jeg følte tiden stoppet. Den dagen husker jeg desverre ikke mer av, jeg vet jeg var på jobb en hel arbeidsdag, men jeg kom ikke igjen den neste. Dette gjorde at jeg ble hjemmeværende og meldte meg syk hver dag, jeg ringte legen og dro ned dit for å få hjelp, for jeg forsto innerst inne at dette var ikke riktig, dette kunne da ikke stemme? Hvorfor skulle jeg føle og tenke det slik? Vell....

Jeg var hos legen og fikk vite at jeg har dyp depresjon og at jeg må ha medisinsk hjelp med det samme, og ikke bare det, jeg fikk besøk dagen etter hjemme av noen som skulle sjekke om jeg måtte inn på psykisk poliklinikk, dette det var og er så tøft enda. For jeg kan huske jeg tenkte, er jeg så gal at jeg kan være farlig for meg selv eller andre? Jeg har funne ut at jeg har sett for mange filmer hvor dette blir forskrudd og forverret slik at det er ikke bare di som er crazy som må inn, men også di som er så såret og så langt nede at di trenger profesjonell hjelp 24/7 og jeg kan ikke være mer takknemmerlig idag for at jeg fikk den hjelpen jeg fikk. Disse damene kom til meg 2 ganger i uken hvor vi snakket sammen eller bare satt der sammen, for jeg trengte nå rett å slett bare noen som var i nærheten. 


Samboeren min fikk vite om dette dagen jeg var hos legen, for nå klarte jeg ikke å holde det skult lenger, jeg hadde holdt masken så lenge at jeg ikke viste hvordan jeg skulle smile følelsesmessig lenger, og det skulle gå enda lenger enn jeg selv trodde. Han skrev at * ikke bra vennen, du vet du kan snakke med meg om alt, uansett hvor lang tid du bruker på å finne ord! Jeg har ikke lyst til å miste deg! For jeg er umåterlig glad i deg, å jeg elsker deg over alt på jord! Vi må snakke når jeg kommer hjem!* Å da kjente jeg et slags trykk i hjertet, jeg vet ikke om det var glede for at jeg enderlig klarte å skrive en melding til min samboer om hvordan jeg hadde det eller om det var fordi nå slapp jeg å bruke masken min hjemme mer. Jeg vet rett å slett ikke om jeg hadde sittet her idag om jeg ikke hadde hatt han, jeg tviler, for han er den største grunnen til at jeg er her enda. 

Jeg har fått medisin mot den dype deprisjonen og den har jeg gått på lenge, og siden jeg har slitt så sterkt med søvn har jeg prøvd forskjellige sovemedisiner, og jeg har tatt max av det jeg har lov til å gå på, så dette gjør at jeg ikke kan kjøre bil før 12timer etter at jeg har tatt tablettene. Fordi di holder slik igjen på den trøtte følelsen. Så du kan kanskje tenke deg hvor trøtt jeg følte meg dagene etter på? Vell i tillegg til å ikke ha energi til noe som helst måtte jeg ta disse, så jeg kunne ligge i sengen fra 12 på natten til 16 på dagen, jeg kunne nesten sove alle disse timene også. Mine dager var fylt med å PRØVE å stå opp, huske å ta tablettene, og huske og spise. For det skal jeg si deg, det er søren meg ikke lett!! Når jeg ikke har matlyst så spiser jeg ikke, å jeg hadde aldri matlyst, i en hel måned spiste jeg bare 1 knekkebrød DAGEN.. Å det sier seg litt for jeg er kjempe glad i mat og smaker og har alltid sett stor pris på hvor heldige vi er som har mat og vann så lett tilgjengerli. Men du kan kanskje tenke deg at 1 måne bare på 1 knekkebrød dagen gjor noe med kroppen? Åja, jeg har kanskje ikke vært så tynn som jeg var da, men jeg har også aldri følt meg så stygg som da. Jeg følte meg helt grusom, jeg kunne ikke se meg selv i speilet, jeg følte meg så stor og svak, jeg klarte ikke å trene, og bare tanken på å møte mennesker gjorde meg psykisk og fysisk syk.

Jeg tror jeg har sett vennene mine sann 3-4 ganger siden desember? Ja det er vell noe slikt, fra Desember til Februar møtte jeg ingen av di, jeg slet bare med å fortelle familien hvordan jeg hadde det og hvordan di skulle reagere skremte meg kjempe mye! For bare tanken på å få høre * TA Å SKJERP DEG! * Hadde kunne knust meg helt fullstendig. Jeg kan ikke akkurat si at vi har den familien som snakker åpent om følelser eller viser det så lett, så kan du kanskje se for deg at her skal jeg komme, følelsesmessig nedbrutt og fortelle hvordan jeg har det? Alle i familien bortsett fra min søster fikk vite dette over på melding. For jeg klarte ikke sette ord på det, og di har vært så støttende og så fantastiske, jeg ble helt sjokkert over hvordan dem reagerte og taklet situasjonen, di til og med las seg opp på hva depresjon er og hvordan handtere dette, di har stått på og vært fantastiske! 

Det er enkelt å sitte i den andre enden å si *Vi er her for deg*, *Bare å ringe eller skrive melding om du vil finne på noe*. Når man får sosial angst og ikke klarer tanken på å møtest er ikke å henge med alle vennene mine samtidig noe jeg ønsker eller trenger. Men jeg skulle ønske jeg fikk mer omsorg enn det jeg fikk, det var to som overrasket meg noe enormt! Kanskje di jeg har hatt minst med å gjøre som sendte meg en melding her og der og spurte hvordan jeg har det og at di tenker på meg! Det viser ekte vennskap og kjærlighet! Jeg vet at kanskje jeg skyter meg litt selv i foten, men jeg vil sette dette i lys! For om du har en venn eller ei veninne som du vet sliter med noe eller depresjon/angst, ta kontakt, trenger ikke ringe, men bare det å sende enn melding. Eller møt opp med is, sjokolade, frukt og se en god film hvor dere ikke trenger å snakke. Lat h*n gråte ut på skulderen din om h*n trenger det, for det er nok, det viser at du faktisk er der. Jeg har nå komt meg en god del siden Januar/Februar for å si det sann, men jeg sliter enda med å finne på noe med mine veninner, dette fordi di gjerne skal være alle sammen, eller noe annet, og det sitter fremdeles inne i meg, jeg føler meg enda, svak, verdiløs, uønsket fordi jeg føler at jeg har mistet vennene mine, di har sklidd lengre fra meg, å jeg har ikke hatt energi til å dra di til meg, fordi jeg har hatt nok med meg selv, å når jeg ikke føler noe i fra den andre enden, hvorfor skal jeg være den som sliter og drar? Vell jeg har på en måte gitt opp, og så får jeg se senere om det er noe å redde inn? Om det er vits? Eller om di er i den andre enden og aldri ga slipp? Bare gav meg for mye rom til å fikse meg på?

Vell dette ble kanskje en veldig trist eller ubehagerlig start på ett blogginnlegg? Men jeg tenkte jeg kunne være brutalt ærlige med dere med det samme. Jeg tenkte å gå mer inn på hvordan dette har gått ut over forholdet vårt og hvordan jeg var, er og har blitt som person? Men akkurat nå trenger jeg en pause. 

Takk for at du har lest, setter pris på om du vil dele dette med andre eller setter igjen en tanke du har! 



 

Xoxo <3

Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017
hits